Bålet

 

 Jeg har stått der mange ganger…. sliten,sjuk og uten håp…

Stått der og kikket ned i avgrunnen. Noen ganger når jeg kikket lenge nok så merket jeg at avgrunnen stirret tilbake på meg…

 

 Men, du vet… Jeg har sittet der mange ganger. Stirret inn i bålet. Dypt inn i bålet.

Langt forbi mine egne tanker, sorger og smerte. Langt bort.

 

Noen ganger når jeg stirrer lenge nok så kan jeg merke at bålet stirrer tilbake på meg… og det berører meg med ro. Fred. Og jeg er ikke alene. Det er godt å kjenne på.

 

Men,du vet… Bålet er så mye mer enn selve bålet.Det er samlende, skapende, forløsende og det nærer. Det varmer. Både utvendig og innvendig. Den beste varmen kommer dog innenfra.

 

 

Men du vet… Jeg har vandret der mange ganger I naturen. Ofte alene.

Den har berørt meg med ro, og jeg har aldri følt meg ensom. Den er ærlig, ekte og kjærlig.

Den er frihet. Friheten til å rømme. Drømme. Den dømmer ikke.

 

Tankene mine reiser avsted der jeg får fred et sted… og jeg er ikke alene.

Det må være urkreftene som berører meg med ro. Det rører ved dyret i meg og jeg omfavner galskapen som en del av meg. Som hel ved av meg.

 

Men,du vet… Den har alltid vært der…. full av håp og kjærlighet. Den er dønn ærlig.

Ikke lenger kun som ett blikk i blandt mengden. Ikke lenger som en flekk på fasaden som skulle vært ren. Ikke lenger falmet som bak sløret av gammelt gruff.

 

Men du vet… som endel av noe. Idag så rettes blikket mot nye høyder.

Det skapes nye minner… det skapes nye drømmer…

 

Vi vandrer sammen