Riktig god pinse til alle sammen der ute i den store verden. Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å komme med en liten oppdatering av det nye livet mitt i skogen. Jeg har nå vært her i ca 2 måneder og livet er «bærre lækkert» fortsatt!

Treningen er i gang igjen for fullt!

Denne reisen startet jeg på for å ta tilbake både kropp og sinn og det må jeg virkelig si at jeg er på god vei til allerede. Jeg kjenner meg friskere og raskere enn jeg har gjort på MANGE år!! Eneste måtte vel være at jeg tror jeg holder på å legge på meg, for matlysten min er av en annen verden;-) Men når det er sagt; vil vel de som kjenner meg si at det ikke nødvendigvis er noe negativt, jeg er vel ikke akkurat det man kaller feit;-) Så litt mer kjøtt på kroppen tror nok jeg også at kan gjøre godt…

Og så var det dette hodet da… Det kan jo være en utfordring til tider, men her oppe så er det ikke det lenger! Jeg har i løpet av disse 2 månedene kun brukt «innsovningsmedisinen» min 3 kvelder. Herregud bare 3 kvelder, er litt rart å tenke på, jeg som var så avhengig av de for å få meg en god natts søvn. Men jeg klager på ingen måte over det, for jeg sover jo som en liten unge her. Så leser jeg mer enn jeg har gjort noen gang, holder på med min femte bok allerede og før så brukte jeg gjerne 2-3 måneder på en bok… Dette oppå all jobbingen som er her hver dag. Jeg kan også skille bøkene fra hverandre, noe jeg ikke helt klarte før, da skled bøkene liksom bare inn i hverandre (de få jeg kom meg igjennom). Velger å se på det som et klart sunnhetstegn!! Men kanskje det viktigste med dette hodet mitt, er at jeg ikke lenger sitter i offerrollen og syns synd på meg selv! Jeg står til ansvar for mitt liv og mine handlinger, noe som gjør at jeg går med rak rygg og hevet hode. Det er digg det!!! Dette gjør også at min relasjon til mine nærmeste har blitt mye bedre, vi krangler jo ikke lenger (eller det vil si, jeg krangler ikke lenger…). For det var jo stort sett mitt hode som skapte kranglene siden jeg fraskrev meg alt ansvar for handlinger og følelser og feiltolket det meste som ble sagt… «Jeg kan jo ikke noe for at jeg har blitt sånn og at livet mitt har blitt som det er», husker jeg at jeg sa til storebror en gang han «satte skapet på plass»… Fy søren så feil jeg tok!!!! Sorry Bruttern, jeg må nok legge meg flat der ass!!!

Men ting er jo her som ellers i livet ikke alltid like ok, og det har vært noen litt tyngre stunder her oppe også den siste måneden. Det har vært lite trening av hundene av diverse årsaker, men mye på grunn av at vi bare har hatt en ATV her og jeg ikke har kunnet nok til å trene alene. Så det skal sies at det har vært ganske tungt og føltes tomt å se på at eieren har dratt ut alene på kveldstrening… Ikke misforstå meg i dette, for jeg digger fortsatt livet her på kennelen! Men denne uken har vi fått en UTV, i tillegg, så nå kan vi trene sammen, noe som gjør at jeg får vært med på kjøre spann selv, men med trygghet om at jeg har noen med meg. Og det var jo tross alt det jeg hadde mest lyst til med denne reisen å få trent hunder og meg selv, slik at jeg kan få kjørt noen løp til vinteren. So now we´re back on track!!

Var på sen kveldstrening i går og jeg satt bare å nøt hele veien. Nå lyver jeg litt, for jeg hadde noen få hundre meter hvor jeg ble litt skeptisk… Jeg fant ikke fjernlys på ATVen og tenkte en liten stund at dette kunne bli skummelt og mørkt når vi kom inn i skogen, men jeg visste at vi skulle ha en vanningspause rett borti veien slik at jeg kunne få spurt hvor fjernlyset var… Og når jeg da fikk forklart dette, var ALL frykt borte og bare å nyte turen videre, FULLT UT!! Det gikk som en drøm, hundene var så flinke og jeg følte selv at jeg mestret de tingene jeg skal følge med på! Så det var en utrolig deilig følelse å komme hjem, kjenne på kongefølelsen (som Randi Skaug kaller det), for det var virkelig det jeg følte etter turen!!!

Når dette da er sagt, så skal det fortsatt sies at det er LANGT igjen til løps sesong og fortsatt utrolig mye jeg skal lære, men en hver seier er en seier!! Seiere har ikke vært noen selvfølge i mitt liv oppigjennom… Det vil jeg vel egentlig tro at det er mange av de som har levd et lignende liv også har kjent på…. Seiere er ikke en hverdags selvfølge i en rusavhengig sitt liv, men du dæven å godt det da er når de kommer!! Rett og slett en ny form for rush, og da et sundt og godt rush!

Et annerledes 17.mai-tog

Slede sesongen avsluttet vi her på 17. Mai med en liten fjelltur i nydelig solskinn og blå himmel. Skal innrømme at jeg var litt små skeptisk de første noen hundre meter på den turen, for det var ikke det jeg vil kalle fult vinterføre i starten. Det var en salig blanding av våt snø, reinmose, lyng, litt mer våt snø, en liten bekk osv osv, men de to andre bare kjørte på så da var det jo bare å gjøre det samme… Ble et par knall og fall, men kom meg på beina igjen og alt gikk fint. Så endelig var det slutt på blandings føre og det bare åpenbarte seg et helt nydelig vinterbilde av fjell, hunder, sleder og blå himmel foran meg!! KONGEFØLELSEN!!

Det var knallhardt skare føre hvor hundene bare kunne løpe godt oppå og sleden danset bak dem. Fikk litt følelsen av å være råner i bil på vinterføre, for her var det bare å legge breie sladder;-) Fy søren for en nydelig tur det ble, kjenner faktisk jeg blir litt små våt i øya mens jeg tenker tilbake på det, så flott var det. Det beste 17. Mai toget noensinne, eneste som kunne ødelagt akkurat den følelsen var at vi glemte flagget…;-) Men det la egentlig ikke så store demperen på følelsene det. Så nå om dagen sitter jeg for første gang i mitt liv (som jeg kan huske) og tenker at vinteren ikke kan komme fort nok… Surrealistisk!!! Jeg som har intenst hatet vinter i så mange år… Men jeg er bra sikker på at det skal bli bra med timer på sleden når vinteren kommer tilbake, så det skal jo bli spennende og se om jeg alltid er like positiv til snø og kulde da;-) Det er det kun tiden som vil vise….

Ellers så går nå dagene på kennelen sin vante gang den med foring, vanning, møkking, lufting og masse kosing med hundene… Blir sånn ca 20.000ish skritt om dagen så vil vel ikke påstå jeg sitter mye på ræva her, men det er jo heller ikke meningen… Og snart venter vi valper her, noe som skal bli utrolig koselig!!! Tviler ikke på at det er ekstra mye jobb, men så søte de skal bli!!! Ut i fra mor og far så tror jeg det kan bli noen storsjarmører og noen råskinn av arbeidsjern i selen.

Som dere sikkert skjønner har jeg det helt strålende her fortsatt og gleder meg masse til fortsettelsen på reisen min mot slede sesong og løp «i sekken»!!! Det er så langt den beste reisen jeg har vært på og den er MIN og for MEG SELV!! Selv om jeg deler den med de andre her på kennelen og deres familie, min familie, mine venner og dere andre som velger å lese disse innleggene mine.

Medvandrer Geir

VI VANDRER SAMMEN