I Medvandrerne står bålet og bålpraten sentralt. Det å samles rundt levende flammer og snakke sammen om ting som er fint, vanskelig eller bare lytte og se hverandre dekker et grunnleggende behov i oss.
Når vi samles inne tenner vi levende lys og gjør det samme.
I dag er andre søndag i advent og vi ønsker alle en fredelig førjulstid.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Her med en tekst som beskriver avhengighet på en utfyllende måte.

«Mennesket har dypt i seg et behov for, en drøm om og et ønske om å nå «det tapte paradis». Det tapte paradiset er en metafor for de kreftene i mennesket som søker trygghet, ro og kjærlighet. Dette er en sterk drivkraft i mennesket, og det er det vi søker når vi nyter god musikk, slapper av med venner og kjente eller på andre måter skaper gode opplevelser for oss selv og for andre. Da skapes hvile fra hverdagens krav og problemer, der en gjennom en positiv regresjon søker tilbake til noen av de mest grunnleggende behovene mennesker har, som opplevelse av fellesskap, samvær og positiv selvhevdelse.

Behovet for å søke til slike opplevelser er en viktig del av kulturen og er regulert av kulturelle normer. Ritualene vi forbinder med høytider og jubileer, bærer i seg gjenkjennelsen ved at tingene gjøres på samme måte, noe som de fleste opplever som positivt og trygt.»