Ryggsekken

Ryggsekken er et symbol på den børa vi alle bærer.
Når vi kommer til bålet så setter vi sekken fra oss. Vi har alle vårt å stri med og vi har alle vårt å by på. I sekken bærer vi alle erfaringene våre, alle minner, opplevelser og egenskaper er skjult der.

I Medvandrerne tenker vi at det kan være fint å tømme sek- ken en gang i blant. Å sjekke innholdet. Og vi tror at det er best å begynne på toppen. Der man er og med det som er lettest tilgjengelig.

Når vi deler dette innholdet så forteller vi hvem vi er. Vi viser oss frem for hverandre og blir kjent.

Og etterhvert som vi kommer lenger ned dukker det kanskje opp ting vi har glemt. Ting vi har holdt skjult. Ting vi ikke viss- te at vi gikk rundt å drassa på. Og kanskje ting vi burde kaste på bålet.

Når ryggsekken omsider er tømt så kan vi se hva vi vil ta vare på. Hva vi trenger. Men da har vi fått rydda og lufta litt. Og først da er det plass til nye erfaringer og opplevelser.

Da er vi ofte ti kilo lettere og bedre rusta til å fortsette vand- ringa sammen.

Bålet

Vi mennesker har til alle tider samlet oss rundt bålet. Å temme ilden var kanskje det første steget vi tok ut av dyreriket på veien mot det som i dag definerer oss som art. Å forvalte flammene og ta kontroll over de livgivende, ødeleggende og voldsomme kreftene som bor i et bål la grunnlaget for vår menneskelig kultur og videre utvikling.

Bålet tiltrekker oss. Det tilbyr varme og trygghet. Det appellerer til våre dypeste instinkter på en måte som både er beroligende og fengslende, men allikevel litt farlig.

Vi veit alle hva det vil si å leke med ilden. Vi veit alle hva det vil si å brenne seg.

Å brenne ned alt man er glad i, kanskje uten å mene det, men allikevel miste kontroll over flammene. Og gjennom en makaber form for nytelse la seg oppsluke og miste seg selv i det flammehavet som da oppstår.

Men også om å gjennoppstå fra asken. Med en ny karakter.

Og med fersk dyrekjøpt innsikt, med fornyet livskraft og styrke, bygge alt sammen opp igjen. På en sunnere, ærligere og mer bærekraftig måte. Og finne tilbake til seg selv og de tinga som har størst verdi i livet.

Rundt bålet og ved ilden har vi i uminnelige tider delt våre historier, myter og fortellinger. Det er mulig de stammer der inne ifra. Det er mulig vi stammer der inne fra. Fra ilden.

Den nesten hypnotiske effekten et bål har på oss kan i hvert fall få oss til å tenke sånn. Det taler til oss på et språk ingen forstår, men alle skjønner. Det maner fram bilder og lar oss ane en dypere virkelighet og en større sammenheng. Uten å gi konkrete svar.

De må vi finne i oss selv og i hverandre.
Bålpraten vår er et forsøk på å finne noen sånne svar.

Og svarene de finnes. De finnes i deg og meg og dypest sett i vår allnatur. De har alltid vært der og de vil alltid være der om vi søker dem. Men flammene fortærer og flammene forfører, og av og til mister vi mennesker retning og forstand og trenger å samle oss rundt bålet og sette oss ned og snakke sammen.

For å finne tilbake til det som er viktig.

Til det som er ekte og det som er ærlig.
Vi tror alle mennesker trenger det. Vi tror alle kan ha godt av det. Vi trenger alle å bli sett og hørt. Vi har et dypt behov for å ta del i andres tanker, drømmer og opplevelser. Og trygt kunne dele våre egne under forhold som legger til rette for det. Det er sånn vi lærer å regulere følelsene og holdningene våre. Det er sånn vi vokser og utvikler oss som mennesker.